Mais

mais opprinnelse

Mais (Zea mays) kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og ble domestisert av urfolk som Mayaene og Aztekerne. De eldste funnene av mais kommer fra Mexico og er datert til rundt 9.000 f.Kr. datert. Derfra spredte maisdyrking seg til Nord- og Sør-Amerika gjennom århundrene. Mais spilte en viktig rolle i kostholdet til indianere og ble en stift i mange kulturer i Amerika. Med oppdagelsen av Amerika av europeere på 15-tallet, ble mais også brakt til Europa og derfra eksportert til andre deler av verden. I dag er mais en av de viktigste avlingene på verdensbasis og dyrkes i mange land. De største produsentene av mais er USA, Kina og Brasil. Mais brukes både som mat til mennesker (f.eks. som grønnsak, mel eller popcorn) og som fôr til dyr. I tillegg brukes mais også til fremstilling av Bioetanol, stivelse, olje og andre produkter.

Varianter og typer mais

Det finnes en rekke maisvarianter som varierer i form, størrelse, farge og formål. Her er noen av de mest populære maistypene:

• Gul mais: Gul mais er den mest dyrkede maisvarianten og brukes til en rekke formål som dyrefôr, produksjon av maismel eller i produksjon av Bioetanol.
• Hvit mais: Hvit mais har en mildere smak enn gul mais og brukes ofte til å lage tortillas, tamales og andre tradisjonelle retter.
• Fargerik mais: Fargerik mais, også kjent som indisk mais eller regnbuemais, er preget av sine forskjellige farger, som rød, blå, gul eller lilla. Det brukes ofte til dekorative formål, men også til å lage maismel eller popcorn.

Det finnes forskjellige typer mais som varierer i form, størrelse, farge og formål. Her er noen av de mest kjente maistypene:

• Sukkermais: Denne maistypen spises først og fremst som en grønnsak og er preget av sine søte, saftige kjerner. Søtmais selges ofte fersk eller frossen og kan kokes, grilles eller dampes.
• Fôrmais: Fôrmais brukes hovedsakelig som dyrefôr. Kjernene er større og hardere enn mais og har et høyere stivelsesinnhold.
• Popcorn mais: Popcorn mais har et hardt skall og inneholder en spesiell type stivelse som eksploderer når den varmes opp, og skaper signaturpopcornet.
• Flintmais: Flintmais har harde, glassaktige korn og brukes ofte til å lage maismel, polenta og tortillas. Den er også kjent for sine forskjellige farger, som rød, blå og gul.
• Dentcorn: Dentcorn har en karakteristisk "bulk" eller "tann" på toppen av hver kjerne. Denne typen mais brukes ofte til å lage maisstivelse, maissirup og dyrefôr.
• Voksaktig mais: Voksaktig mais har en jevn, voksaktig overflate og brukes ofte til dekorative formål, for eksempel i blomsteroppsatser eller som dekorativ mais.

Kjemisk ZusaSammensetning og næringsverdi av mais

Kjemikaliet ZusaSammensetningen av mais varierer etter variasjon og modningsgrad, men generelt består mais av følgende hovedkomponenter:

• Karbohydrater: Mais inneholder mye karbohydrater, spesielt stivelse. Stivelse er en kompleks form for karbohydrater som fungerer som hovedkilden til energi.
• Fiber: Mais inneholder også fiber, som bidrar til å fremme sunn fordøyelse. Fiber kan bidra til å regulere blodsukkernivået og redusere risikoen for hjertesykdom.
• Proteiner: Mais inneholder proteiner som gir essensielle aminosyrer. Proteininnholdet er imidlertid relativt lavt sammenlignet med andre kornsorter.
• Fett: Mais inneholder små mengder fett, hovedsakelig i form av umettede fettsyrer.
• Vitaminer: Mais er rik på ulike vitaminer, inkludert vitamin A, vitamin C, vitamin E og ulike B-vitaminer som tiamin (B1), riboflavin (B2) og niacin (B3).
• Mineraler: Mais inneholder ulike mineraler som kalium, magnesium, fosfor og jern.

Næringsverdien til mais kan variere avhengig av hvordan den tilberedes og hvordan den brukes. Generelt er mais en god kilde til energi, fiber og ulike næringsstoffer. Det er imidlertid viktig å merke seg at næringsverdien til maismel eller maismelprodukter, for eksempel tortillas eller polenta, avhenger av måten den behandles på og kan inneholde flere ingredienser.

dyrking av mais

Mais dyrkes i mange land rundt om i verden siden det er en viktig avling for mat, dyrefôr og industriprodukter. Maisdyrking gjøres vanligvis på gårder eller i store åkre. Her er noen viktige aspekter ved å dyrke mais:

• Klima: Mais er en avling i den varme årstiden og trives best i regioner med en gjennomsnittstemperatur på 20-30°C. Det krever også tilstrekkelig sollys og tilstrekkelig vannforsyning.
• Jord: Mais foretrekker godt drenert jord med en pH mellom 5,8 og 7,0. Jorda bør også være rik på organisk materiale og næringsstoffer.
• Såing: Såing av mais gjøres vanligvis om våren, når jorda er varmet opp nok. Frøene plantes i rader eller i hauger og dekkes med jord.
• Vanning: Mais krever tilstrekkelig vanning i vekstsesongen. Vanning kan variere avhengig av klima og jordfuktighet, men regelmessig vanning gjøres vanligvis for å hjelpe til med plantevekst og utvikling.
• Gjødsling: Mais trenger tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer, spesielt nitrogen, fosfor og kalium. Gjødsel påføres vanligvis jorda før eller under såing for å sikre næringstilførsel.
• Ugras- og skadedyrbekjempelse: I løpet av maisvekstsyklusen er ugrasbekjempelse og skadedyrbekjempelse viktig for å beskytte avlingsvekst og -avling. Dette kan gjøres ved bruk av ugress- og insektmidler, eller gjennom mekaniske metoder som luking.
• Høsting: Mais høstes vanligvis når kjernene er modne og plantene blir gule eller brune. Plantene høstes og kjernene fjernes fra kolbene. Kornene kan deretter videreforedles eller lagres.

Å dyrke mais krever nøye planlegging, omsorg og tilsyn for å gi gode avlinger. Bønder bruker ulike dyrkingsteknikker og -metoder for å maksimere produktiviteten og kvaliteten på maisavlingen.

maisprodukter

Mais brukes i ulike former og produkter. Her er noen vanlige maisprodukter:

• Maismel: Maismel er laget av malt mais og er en nøkkelingrediens i mange kjøkken rundt om i verden. Det brukes ofte til å lage tortillas, tamales, arepas, polenta og maisbrød.
• Maisstivelse: Avledet fra endospermen av maiskjernen, er maisstivelse et mye brukt fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien. Den brukes i supper, sauser, desserter og bakevarer.
• Maisolje: Maisolje utvinnes fra kimen til maiskjernen og er en allsidig matolje. Den har en mild smak og et høyt røykpunkt, slik at den kan brukes i steking, baking og salatdressinger.
• Popcorn: Popcorn er et populært mellommåltid laget av spesielle maiskjerner som åpnes når de varmes opp. Den kan foredles med ulike krydder og smaker.
• Corn Flakes: Corn flakes er laget av presset og ferdigkokt mais. De brukes ofte som frokostblandinger eller som ingrediens i granolabarer.
• Maisgryn: Laget av grovmalt mais, maisgryn er en nøkkelingrediens for å lage polenta, semulegryn og maisbrød.
• Maisbiter og hermetisk mais: Maiskjerner oppbevares ofte på bokser eller glass og kan brukes som tilbehør, i salater eller i ulike retter.
• Maisnudler: Maisnudler er laget av maismel og er et glutenfritt alternativ til hvetenudler. De tilbys i ulike former som spaghetti, penne eller fusilli.

Kvalitetskriterier for mais

Ved maisdyrking er det ulike kvalitetskriterier som bør tas hensyn til. Her er noen viktige faktorer som påvirker kvaliteten på mais:

1. Kornkvalitet: Kvaliteten på maiskjernene er en avgjørende faktor. Kornene skal ha god form og størrelse, fri for skader, mugg eller forurensning. De bør også ha passende fuktighet for å sikre lang holdbarhet.
2. Næringsinnhold: Næringsinnholdet i maiskjernen er et viktig aspekt ved kvalitet. Mais bør være høy i karbohydrater, protein, fiber og vitaminer. Innholdet av mineraler som jern, sink og magnesium er også viktig.
3. Fuktighetsinnhold: Fuktighetsinnholdet i maiskjernen er en nøkkelfaktor for holdbarhet og kvalitet. For høyt fuktighetsnivå kan føre til muggvekst og ødeleggelse, mens for lavt fuktighetsnivå kan påvirke spiring og kvalitet.
4. Sprøytemiddelrester: Det er viktig å sørge for at maisen som dyrkes er fri for sprøytemiddelrester. Bruk av plantevernmidler bør være i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer for å sikre sikkerheten og kvaliteten til maisproduktet.
5. Genetisk renhet: Med visse varianter av mais er det viktig å sikre genetisk renhet. Dette er spesielt aktuelt når maisen brukes til frøproduksjon. Forurensning fra andre maissorter kan påvirke frøkvalitet og egenskaper.
6. Resistens mot skadedyr og sykdommer: Mais av god kvalitet inkluderer også en viss motstand mot skadedyr og sykdommer. Sorter som er motstandsdyktige mot vanlige skadedyr og sykdommer kan sikre høyere avlingskvalitet og kvantitet.
7. Høstetid: Riktig høstetid er avgjørende for å sikre optimal kvalitet på maiskornet. Innhøsting for tidlig eller for sent kan påvirke kornkvalitet og næringsinnhold.

Disse kvalitetskriteriene er viktige for å sikre at maisen som dyrkes oppfyller kravene til forbrukere og næringsmiddelindustrien. Bønder og produsenter bør vurdere disse kriteriene når de velger kultivarer, dyrkingsmetoder og innhøstingstidspunkt for å oppnå en høykvalitets maisavling.

bruk av mais

Mais brukes på en rekke måter, både i næringsmiddelindustrien og i andre næringer.

• Mat: Mais er en nøkkelingrediens i mange matvarer. Den blir behandlet til maismel, maisstivelse, maisolje og andre produkter som brukes i matlaging. Mais brukes til å lage tortillas, tamales, popcorn, cornflakes, maisbrød, polenta, maischips og mange andre matvarer.
• Dyrefôr: Mais er en viktig komponent i dyrefôrproduksjon. Den brukes som hovedingrediens i fôrblandinger til husdyr som gris, storfe og fjørfe.
• Etanolproduksjon: Mais brukes til å produsere etanol, som brukes som en Biodrivstoff brukes i kjøretøy. Gjæringen av maisstivelse produserer etanol, som fungerer som en fornybar energikilde.
• Industriell bruk: Mais brukes også i industrien, for eksempel for å produsere maisstivelse, som brukes som fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien, men også i papir- og tekstilindustrien. Maisolje brukes også i kosmetikk- og farmasøytisk industri.
• Dyresengetøy: Maiskolber og stilker blir noen ganger laget til dyresengetøy, som brukes i dyrebinger og bur for å absorbere fuktighet og redusere lukt.
• Bioplast: Mais brukes også til å lage BioDet brukes plast, som er et miljøvennlig alternativ til tradisjonell plast.
• Pynt: Tørkede maiskolber og maisblader brukes ofte til dekorative formål, for eksempel i høst- og høstdekorasjoner.

Maisdyrking i Ukraina, Kasakhstan og Europa

Maisdyrking i Ukraina og Kasakhstan

Ukraina og Kasakhstan er store maisprodusenter i Øst-Europa og Sentral-Asia. Begge land har store jordbruksarealer og gunstige klimatiske forhold for dyrking av mais.

Mais er en av de viktigste avlingene i Ukraina. Landet har en lang tradisjon for å dyrke mais og er en av de største maiseksportørene i verden. Ukrainske bønder dyrker hovedsakelig fôrmais, som brukes til dyrefôrproduksjon. Men det dyrkes også varianter som egner seg for næringsmiddelindustrien og etanolproduksjon. De viktigste vekstområdene i Ukraina er regionene sør og øst i landet, hvor klima- og jordforhold er gunstige for maisdyrking.

Mais dyrkes også i stor skala i Kasakhstan. Landet har store jordbruksarealer som egner seg for dyrking av mais. Kasakhstan er en stor produsent av fôrmais, som brukes til både innenlandske behov og eksport. Vekstområdene i Kasakhstan er hovedsakelig lokalisert i de nordlige og østlige regionene av landet, hvor klimaet og jordforholdene er egnet for maisdyrking.

Maisdyrking i Europa

Også i Europa dyrkes mais i forskjellige land, med areal og dyrkingsmetoder som varierer fra land til land. De største maisprodusentene i Europa inkluderer Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Romania.

I Europa dyrkes mais til både dyrefôrproduksjon og næringsmiddelindustrien. Fôrmais er den vanligste dyrkingsformen og brukes hovedsakelig til husdyrhold. I noen land dyrkes det også spesialmais til næringsmiddelindustrien, som for eksempel til produksjon av maismel, maismelprodukter eller popcorn.

Vekstområdene i Europa varierer avhengig av klimatiske forhold og jordtyper. I sørlige land som Spania og Italia dyrkes ofte tidligmodnende varianter, mens i nordlige land som Tyskland og Frankrike foretrekkes sentmodnende varianter. Dyrkingsmetoder spenner fra konvensjonell dyrking til økologisk dyrking, selv om noen land også tillater dyrking av genmodifisert mais.

Samlet sett er maisdyrking i Ukraina, Kasakhstan og Europa av stor betydning for landbruksproduksjon og handel med maisprodukter i disse regionene.

Prisdynamikk for mais i verden de siste 10 årene

Verdens maisprisdynamikk de siste 10 årene har blitt påvirket av ulike faktorer og har vist en viss volatilitet. Her er en oversikt over de viktigste utviklingene:

• 2011-2012: I 2011 og 2012 steg maisprisene kraftig på grunn av flere faktorer. Disse inkluderer sterk etterspørsel fra fremvoksende markeder som Kina og India, ugunstige værforhold i viktige voksende regioner og bruk av mais til etanolproduksjon. Dette førte til at prisene steg til rekordnivåer.
• 2013-2014: I 2013 og 2014 falt maisprisene på grunn av forbedrede avlingsforventninger og lavere etterspørsel. Arealet har utvidet seg og avkastningen har vært bedre enn forventet, noe som har ført til overtilbud og presserende priser.
• 2015-2016: Maisprisene holdt seg relativt stabile da tilbud og etterspørsel stort sett var i balanse. Det var ingen store sjokk eller endringer i markedet.
• 2017-2018: Maisprisene falt igjen da avlinger i store produserende land som f.eks. USA og Brasil var bedre enn forventet. Den økte produksjonen førte til et overtilbud og prisfall.
• 2019-2020: Maisprisene steg igjen på grunn av ugunstige værforhold i USA og andre viktige vekstland førte til avlingstap. Samtidig økte etterspørselen etter mais til dyrefôrproduksjon og etanolproduksjon.
• 2021: Maisprisene har fortsatt å stige ettersom etterspørselen etter mais til dyrefôrproduksjon og etanolproduksjon forble høy og ugunstige værforhold påvirket avlingene i enkelte regioner. Økende gjødsel- og transportkostnader har også bidratt til høyere priser.

Det er viktig å merke seg at maisprisene påvirkes av mange faktorer, inkludert værforhold, avlingsforventninger, etterspørsel fra ulike næringer og politiske beslutninger som handelsrestriksjoner eller subsidier. Som et resultat kan prisene variere betydelig fra år til år.

Perspektiver på maisdyrking

Perspektivene for maisdyrking er mangfoldige og avhenger av ulike faktorer. Her er noen viktige perspektiver å vurdere:

• Økning i etterspørsel: Etterspørselen etter mais forventes å fortsette å øke ettersom mais brukes i ulike bransjer, inkludert dyrefôr, matforedling, etanolproduksjon og industrielle applikasjoner. Spesielt vil den økende etterspørselen etter dyrefôr på grunn av det økende behovet for kjøtt og meieriprodukter i fremvoksende markeder drive maisdyrking.
• Bioenergi: Bruken av mais for å produsere etanol som en fornybar energikilde forventes å fortsette å øke. Å fremme fornybar energi og innsats for å redusere klimagassutslipp kan gjøre maisdyrking mer attraktivt for etanolproduksjon.
• Teknologiske fremskritt: Fremskritt innen frøteknologi og avlingsbeskyttelse kan forbedre avlingene og effektiviteten til maisdyrking. Ved å bruke genmodifiserte frø kan det utvikles resistente varianter som er mer motstandsdyktige mot skadedyr og sykdommer. Dette vil kunne føre til høyere avling og bedre tilpasningsevne til ulike miljøforhold.
• Klimaendringer: Klimaendringer utgjør en utfordring for maisdyrking.Endringer i nedbørsmønster, høyere temperaturer og ekstreme værhendelser kan påvirke avlingsavlingene. Bønder forventes å måtte ta skritt for å tilpasse seg disse endringene, for eksempel å bruke vanningssystemer, velge varmetolerante kultivarer og beskytte mot jorderosjon.
• Bærekraft: Bærekraften til maisdyrking blir stadig viktigere. Bønder og forbrukere verdsetter miljøvennlige dyrkingsmetoder, beskyttelse av Biomangfold og redusere bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel. Å dyrke mais i kombinasjon med andre avlinger i vekstskifte og bruke økologisk landbrukspraksis kan bidra til å forbedre bærekraften til maisoppdrett.

Samlet sett gir utsiktene for maisdyrking muligheter for bønder som ønsker å investere i denne avlingen. Økende etterspørsel, teknologiske fremskritt og tilpasning til klimaendringer er viktige faktorer som vil påvirke maisdyrkingen i årene som kommer. Samtidig er det viktig å ha bærekraften i dyrkingen i tankene og ta skritt for å minimere miljøpåvirkningen.