Bygg

Bygg har mange bruksområder. Den kan males til mel og brukes til å lage brød, frokostblandinger, suppe og grøt. Byggmalt brukes i produksjon av øl og whisky. Bygg brukes også som dyrefôr, spesielt til storfe, griser og fjørfe.

Bygg inneholder mye fiber, vitaminer (spesielt B-vitaminer) og mineraler som jern, magnesium og sink. Den inneholder også verdifulle antioksidanter. Å spise bygg kan bidra til å fremme fordøyelsen, senke kolesterolet og støtte immunforsvaret.

Samlet sett er bygg et allsidig korn med en lang historie og et bredt spekter av bruksområder i ernæring og matproduksjon.

opprinnelse til bygg

Den nøyaktige opprinnelsen til bygg er ikke klar, siden den har blitt dyrket i tusenvis av år og dens opprinnelse kan ligge i forskjellige regioner. Imidlertid antas det at bygg opprinnelig kom fra Midtøsten, nærmere bestemt området i dagens Iran og Irak. Derfra spredte den seg over tid til andre deler av verden, som Europa, Nord-Afrika og Asia. I dag dyrkes bygg over hele verden og er en viktig avling.

byggarter

Det finnes forskjellige typer bygg som er forskjellige i morfologi, dyrkingsatferd og bruk. Her er noen av de vanligste typene bygg:

• To-rad bygg (Hordeum distichon): Denne arten har to rader med korn på hodet og brukes ofte til ølproduksjon. Den har et høyere stivelsesinnhold og lavere proteininnhold enn andre typer bygg.
• Seksrad bygg (Hordeum vulgare var. hexastichon): Denne arten har seks rader med korn på hodet og brukes hovedsakelig som fôrkorn til dyr. Den har høyere proteininnhold og lavere stivelsesinnhold enn dobbeltrad bygg.
• Naken bygg (Hordeum vulgare var. nudum): Hos denne arten skreller det ytre skallet av kornet lett av, noe som gjør behandlingen lettere. Naken bygg brukes ofte til å lage byggmel og flak.
• Vinterbygg: Denne typen bygg blir sådd om høsten og overvintrer i bakken. Den er kulde- og frosttolerant og dyrkes ofte i områder med milde vintre.
• Vårbygg: I motsetning til vinterbygg sås vårbygg om våren og modnes om sommeren. Den har en kortere vekstsesong og dyrkes i regioner med varmere klima.

Dette er bare noen få av de mange typer bygg som finnes. Det finnes også spesielle varianter som er utviklet for spesifikke bruksområder, som maltbygg til ølproduksjon eller fôrbygg til dyrefôr. Valget av byggarter avhenger av de spesifikke behovene for dyrking og bruk.

Kjemisk ZusaSammensetning og næringsverdi av bygg

Kjemikaliet ZusaByggets sammensetning og næringsverdi kan variere avhengig av variasjon og vekstvariabler. Men generelt inneholder bygg følgende næringsstoffer:

• Karbohydrater: Bygg inneholder mye karbohydrater, spesielt i form av stivelse. Disse gir energi til kroppen.
• Fiber: Bygg inneholder en god mengde fiber, som kan bidra til å fremme sunn fordøyelse.
• Proteiner: Bygg inneholder proteiner som er viktige for å bygge og reparere vev i kroppen.
• Fett: Bygg inneholder små mengder fett, hovedsakelig i form av umettede fettsyrer.
• Vitaminer: Bygg inneholder flere vitaminer, inkludert vitamin B-kompleks (som tiamin, riboflavin, niacin og folsyre) og vitamin E.
• Mineraler: Bygg inneholder mineraler som jern, magnesium, fosfor, kalium og sink.

Den nøyaktige næringsverdien til bygg kan variere avhengig av hvordan det tilberedes. Men her er noen generelle ernæringsmessige fakta for 100 gram ubearbeidet bygg:

• Kalorier: ca 354 kcal
• Karbohydrater: ca 73 g
• Fiber: ca 17 g
• Proteiner: ca 12 g
• Fett: ca 2 g
• Vitaminer: vitamin B-kompleks, vitamin E
• Mineraler: Jern, Magnesium, Fosfor, Kalium, Sink

Det er viktig å merke seg at disse verdiene kun er retningslinjer og kan variere avhengig av belastningen og voksende variabler. Det anbefales å sjekke den nøyaktige ernæringsinformasjonen på emballasjen eller i spesifikke ernæringstabeller for nøyaktig informasjon.

dyrking av bygg

Bygg dyrkes i mange land rundt om i verden og er en viktig avling. Her er noen viktige aspekter ved dyrking av bygg:

• Voksende områder: Bygg dyrkes i forskjellige klimasoner, fra tempererte til kjølige områder. De viktigste voksende landene inkluderer Russland, Canada, Australia, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA og Kina.
• Jord- og klimakrav: Bygg foretrekker godt drenert jord med en pH mellom 6 og 7. Den kan dyrkes i en rekke klimaer, men den er tilpasningsdyktig, tåler både kjølige og tørre forhold.
• Såing: Bygg blir vanligvis sådd om våren eller høsten, avhengig av regionen og klimatiske forhold. Frøene blir sådd i bakken og dekket med en viss dybde.
• Vekstsyklus: Bygg har en relativt kort vekstsyklus på rundt 90 til 120 dager, avhengig av variasjon og vekstforhold. Den går gjennom ulike utviklingsstadier som spiring, vegetasjonsvekst, blomstring og modning.
• Stell og gjødsling: Under dyrking krever bygg regelmessig vanning, spesielt under spiring og vegetasjonsvekst. Gjødsel brukes for å gi jorda de nødvendige næringsstoffene og for å oppmuntre til plantevekst.
• Innhøsting: Bygg høstes når kornene er helt modne og fuktigheten har sunket til ønsket nivå. Avlingene høstes vanligvis ved hjelp av skurtreskere, og kornene blir deretter tørket og renset for å forberede dem for salg.

Det er viktig å merke seg at byggdyrking kan påvirkes av mange faktorer som værforhold, skadedyrangrep og sykdom. Bønder må bruke riktig dyrkingspraksis og overvåke avlinger regelmessig for å sikre god høstkvalitet og kvantitet.

Kvalitetskriterier for bygg

Det tas hensyn til ulike kriterier ved vurdering av byggkvalitet. Her er noen viktige byggkvalitetskriterier:

• Fuktighetsinnhold: Fuktighetsinnholdet i bygg er en viktig faktor som påvirker lagring og holdbarhet. For høyt fuktighetsnivå kan føre til muggvekst og ødeleggelse, mens for lavt fuktighetsnivå kan påvirke spiringen. Det ideelle fuktighetsinnholdet er vanligvis mellom 12 % og 14 %.
• Renhet: Renheten til bygg refererer til tilstedeværelsen av urenheter som ugressfrø, fremmedlegemer eller andre korn. Høy renhet er viktig for å sikre byggkvalitet og forbedre prosesseringseffektiviteten.
• Kornstørrelse: Kornstørrelsen på bygg kan variere og deles ofte inn i ulike kategorier, som grovt bygg, middels bygg og fint bygg. Kornstørrelsen kan påvirke bruken av bygg, for eksempel foretrekkes ofte fint bygg til ølproduksjon.
• Spiring: Spiringen av bygg indikerer hvor godt frøene kan spire og vokse. Høy spiring er viktig for å sikre god planteetablering og avlingspotensial.
• Proteininnhold: Proteininnholdet i bygg er en viktig faktor for bruk i dyrefôr og i bryggeriindustrien. Høyere proteininnhold kan føre til bedre fôrkvalitet, mens lavere proteininnhold foretrekkes for ølproduksjon.
• Stivelsesinnhold: Stivelsesinnholdet i bygg er en annen viktig faktor for bruk i bryggeriindustrien. Et høyere stivelsesinnhold kan resultere i et høyere utbytte av fermenterbart sukker som er nødvendig for ølproduksjon.

Disse kvalitetskriteriene kan variere avhengig av tiltenkt bruk av bygg. For eksempel kan byggkvalitetskrav til dyrefôr være annerledes enn for bryggeriindustrien. Det er viktig at bønder, handlende og kjøpere er klar over de spesifikke kvalitetskravene og sørger for at bygget oppfyller disse kravene.

byggprodukter

Det finnes ulike byggprodukter laget av bygg. Her er noen av de vanligste:

• Byggkorn: Hele byggkorn brukes ofte som siderett eller hovedingrediens i velsmakende retter som supper, gryteretter og salater. De har en nøtteaktig tekstur og en mild smak.
• Byggmel: Byggmel er laget av malte byggkorn og kan brukes som et alternativ til hvetemel i bakevarer som brød, kjeks og pannekaker. Den har en litt søtlig smak og en litt tettere tekstur.
• Byggflak: Byggflak ligner på havregryn og kan brukes som base til müsli, grøt eller som ingrediens i bakevarer. De har mye fiber og har en behagelig tekstur.
• Byggmalt: Byggmalt er laget av spiret byggkorn og brukes ofte i brygging for å hjelpe til med gjæringsprosessen og for å gi ølet en søt smak. Det brukes også til fremstilling av malteddik, maltgodteri og maltdrikker.
• Byggflakmel: Byggflakmel er laget av malte byggflak og kan brukes som et glutenfritt alternativ til hvetemel. Den er god til å lage pannekaker, kjeks og andre bakevarer.
• Byggkli: Byggkli er det ytre laget av byggkornet og inneholder mye fiber. Den kan brukes som ingrediens i bakevarer eller som topping til müsli og yoghurt.

Disse byggproduktene tilbyr en rekke måter å innlemme bygg i kostholdet ditt og høste helsemessige fordeler.

bruk av bygg

Bygg kan brukes på en rekke måter. Her er noen vanlige bruksområder:

• Byggkorn som tilbehør: Kokte byggkorn kan brukes som tilbehør til solide retter som supper, gryteretter, salater eller som fyll til grønnsaker. De gir rettene en nøtteaktig tekstur og en mild smak.
• Byggmel i bakevarer: Byggmel kan brukes som et alternativ til hvetemel i bakevarer som brød, kjeks, pannekaker eller paiskorper. Det gir bakevarene en litt søtlig smak og en litt tettere konsistens.
• Byggflak i müsli og grøt: Byggflak kan brukes som underlag til müsli eller grøt. De kan blandes med melk, yoghurt eller frukt for en næringsrik og mettende frokost.
• Byggmalt i bryggeriet: Byggmalt brukes ofte i bryggeriet for å støtte gjæringsprosessen og gi ølet en søtlig smak. Den kan også brukes til fremstilling av malteddik, maltgodteri og maltdrikker.
• Byggkli som kilde til fiber: Byggkli kan brukes som ingrediens i bakevarer eller som topping til granola og yoghurt. Den er høy i fiber og bidrar til å fremme sunn fordøyelse.
• Byggmel som glutenfritt alternativ: Byggmel kan brukes som glutenfritt alternativ til hvetemel. Den er god til å lage pannekaker, småkaker og andre bakevarer for personer med glutenintoleranse.

I tillegg kan bygg også inntas i form av bygggresspulver eller byggjuice som kosttilskudd da det er rikt på næringsstoffer. Det finnes også byggkaffe, som er laget av brente byggkorn og fungerer som et koffeinfritt alternativ til kaffe.

Bygg har et bredt spekter av bruksområder, og gir et sunt og smakfullt tillegg til ulike retter og matvarer.

Byggdyrking i Ukraina, Kasakhstan og Europa

Byggdyrking er utbredt i Ukraina, Kasakhstan og ulike land i Europa. Her er litt informasjon om byggdyrking i disse regionene:

• Ukraina: Ukraina er en av de største byggprodusentene i verden. Landet har gunstige klimatiske forhold og fruktbar jord egnet for dyrking av bygg. De viktigste vekstområdene er i regionene i det sentrale og østlige Ukraina. Ukrainsk byggproduksjon brukes til både innenlandsk forbruk og eksport.
• Kasakhstan: Kasakhstan er en annen stor byggprodusent i regionen. Landet har store jordbruksarealer og gunstige klimatiske forhold for dyrking av bygg. De viktigste vekstområdene er i de nordlige og sentrale regionene av landet. Kasakhstan eksporterer en stor del av sin byggproduksjon.
• Europa: I Europa dyrkes bygg i mange land, inkludert Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Spania, Polen og Russland. Vekstforholdene varierer etter region, men bygg trives best i tempererte klima. Europa er både en stor produsent og forbruker av bygg. Byggproduksjon brukes til ulike formål, inkludert ølbrygging, dyrefôr og menneskelig ernæring.

Byggdyrking i disse regionene spiller en viktig rolle i landbruket og bidrar til den lokale økonomien så vel som den globale forsyningen av bygg. Kvaliteten og kvantiteten på bygghøsten avhenger av ulike faktorer, inkludert værforhold, jordkvalitet og oppdrettspraksis.

Perspektiver på byggdyrking

Perspektivene for byggdyrking er lovende da bygg spiller en viktig rolle på ulike felt. Her er noen perspektiver for dyrking av bygg:

• Næringsmiddelindustri: Bygg brukes som mat til mennesker i form av byggkorn, byggmel, byggflak og byggkli. På grunn av det høye fiberinnholdet og helsefordelene, blir bygg i økende grad verdsatt som et sunt alternativ til andre kornsorter. Etterspørselen etter byggprodukter i næringsmiddelindustrien kan derfor øke.
• Dyrefôr: Bygg brukes også som fôr til husdyr som storfe, griser og fjørfe. Det er en god kilde til energi og næringsstoffer og kan bidra til å øke dyreproduksjonen. Med den økende etterspørselen etter animalske produkter over hele verden, kan etterspørselen etter bygg som dyrefôr også øke.
• Brygging av øl: Bygg er en av hovedingrediensene for brygging av øl. Med den økende populariteten til håndverksøl og den voksende ølindustrien over hele verden, kan etterspørselen etter bygg som råstoff for ølproduksjon øke.
• Eksportmuligheter: Land som Ukraina og Kasakhstan er store eksportører av bygg. Med økende etterspørsel etter bygg i det internasjonale markedet, kan disse landene utvide sin eksport ytterligere og dra nytte av økende globale handelsmuligheter.
• Klimabestandighet: Bygg regnes som et av de mest klimabestandige kornene og kan dyrkes i forskjellige klimasoner. Med de økende utfordringene med klimaendringer, kan bygg være et attraktivt alternativ for bønder på jakt etter spenstige avlinger.
• Bærekraftig landbruk: Bygg kan også spille en viktig rolle i bærekraftige jordbrukssystemer. Den krever mindre vann og gjødsel sammenlignet med andre kornsorter og kan bidra til å fremme miljøvennlig landbruk.

Samlet sett gir utsiktene til byggdyrking muligheter for bønder som leter etter varierte beskjæringsalternativer, så vel som for mat- og drikkeindustrien på jakt etter sunne og bærekraftige ingredienser.

Byggprisdynamikk i verden de siste 10 årene

Byggprisdynamikken i verden de siste 10 årene har blitt påvirket av ulike faktorer. Her er noen viktige utviklinger:

• 2011-2012: I 2011 og 2012 økte byggprisene på grunn av en kombinasjon av økende etterspørsel og begrenset tilbud. Tørke i viktige voksende regioner som Russland og Australia førte til avlingssvikt og en nedgang i global byggproduksjon.
• 2013-2014: Byggprisene falt i 2013 og 2014 ettersom slakteforholdene ble bedre og produksjonen tok seg opp igjen. Godt vær og større areal førte til et overtilbud på markedet.
• 2015-2016: Byggprisene holdt seg relativt stabile i 2015 og 2016 da tilbud og etterspørsel i stor grad balanserte ut. Verdens byggproduksjon holdt seg på høye nivåer, mens etterspørselen etter bygg til dyrefôr og ølbrygging holdt seg stabil.
• 2017-2018: Byggprisene økte igjen i 2017 og 2018 ettersom etterspørselen etter bygg til ølbrygging økte. Den økende populariteten til håndverksøl og den voksende ølindustrien over hele verden førte til en høyere etterspørsel etter bygg som råvare.
• 2019-2020: Byggprisene har blitt rammet av usikkerhet i 2019 og 2020 på grunn av handelsspenninger og COVID-19-pandemien. Handelsrestriksjonene og forstyrrelsene i forsyningskjedene påvirket det globale kornmarkedet, inkludert byggpriser.

Det er viktig å merke seg at byggprisdynamikken avhenger av mange faktorer, inkludert værforhold, tilbud og etterspørsel, valutakurser og politisk utvikling. Prisene kan variere mye fra år til år og er vanskelig å forutsiusaMos